Regattaskolen

Startlinjen 
Forskjellige varianter av startlinje benyttes. Ofte er linjen lagt mellom en utlagt bøye og en startbåt, eller som en linje mellom en startbåt og et merke på land (hus, fyrlykt, stake osv.). Startbåt er mye brukt ved kortere baneseilaser der det legges vekt på at båtene får riktig bidevindstart. Startbåten kan endre linjen helt opp til startprosedyren begynner for å sørge for en god linje i forhold til vindretningen.

Uten startbåt kan startlinjen defineres med overett-merker, eller som en linje mellom to faste merker, for eksempel en brygge der startmannskapet står og et merke på andre siden av sundet eller fjorden. En god seilingsbestemmelse vil beskrive dette slik at det ikke er tvil om hvor startlinjen går. 

 Fordelaktig ende
I prinsippet er det fordelaktig å starte nær styrbord merke på startlinjen. Båter som starter her kan straks etter start slå til babord halser, dersom dette synes gunstig. En båt lenger til babord på linjen (lenger "nede" på linjen), vil møte en større andel av startfeltet og ha vikeplikt, dersom den ønsker å slå til babord halser. En liten båt vil også lett komme i vindskyggen av større båter som starter nærmere styrbord startmerke.  

Men startlinjen ligger som regel aldri perfekt vinkelrett på vinden. Linjen er ofte litt skeiv, ikke sjeldent så skeiv at det lønner seg å starte i babord ende. Tiden før start kan utnyttes til å kartlegge dette. Her er to metoder:  

1. Ligg på startlinjen og vend båten mot vindøyet. Vindindikatoren i mastetoppen ("Windexen") peker beint fram. I denne posisjonen er det lett å se om linjen er betydelig skeiv. Men det sliter på seilene med mye blafring. 
2. Seil langs linjen i begge retninger og finn hvilken retning som har minst vindvinkel. Denne retningen peker mot fordelaktig ende. 

 Mange flokker seg rundt styrbord startmerke. Det blir dårlig start for de fleste.
Treffe tiden
Forskjellig strategier benyttes for å være ved linjen akkurat idet starten går: 

1. Sløre vekk fra startbåten for babord halser og vende når omlag halve gjenværende tid til start er gått. Sløre for styrbords halser tilbake til området bakt startlinjen. Sikte seg inn mot en ledig plass for start og så stramme opp seilene for bidevind. Faren er at mange andre båter opptrer på samme måte, så det er lett å bli fanget i en kø av båter nær styrbord startmerke.  Det kan også være behov for å slakke seilene og seile sikk-sakk for å bremse farten hvis en er for tidlig ute.  
    
2. Slå bak. Det seiles først til babord merke. Hold båten i venteposisjon her. Når hele feltet nærmer seg startlinjen, kan der være godt plass bak båtene. Her kan det nå seiles slør for babord halser tilbake til sentrale deler av startlinjen, for så å slå til styrbord når en kommer til en åpning i feltet.  
   
   
3. Vanderbilt-start. Slør fra startbåten på babord halser i 135grader fra vinden. Vend ved halvgått tid  og seil tilbake til linjen på bidevind for styrbords halser. Det er ikke mange som vil loffe en båt i denne situasjonen.
   
   
4. Jollestart.  Ligg stille på linjen med blafrende seil. Stram opp når starten går. Denne strategien er ikke brukbar med større båter som akselererer langsomt.  
   
   
5. Babord start. Er linjen lagt skeivt slik at start ved babord merke er en betydelig fordel, kan det noen ganger være mulig å starte ved babord merke for babord halser. Er en heldig, kan en komme foran mange båter før en blir tvunget til å slå til styrbords halser.  

Som hjelp til å treffe start-tidspunktet er det nyttig å ha en klokke som teller ned fra 5 minutter. Personen ombord som har en slik klokke roper ut tiden til orientering. 

Grosshandler
Ved baneseilas vil mange båter forsøke å starte nær styrbord startmerke. Men blir det trangt om plassen her, er det lett å gjøre feilmanøvere. 

Før starten (startskuddet) har funnet sted, behøver ikke en le båt gi en lo båt noe plass på riktig side av linjen. Startbøyen er ikke en rundingsbøye i vanlig forstand. Hvis du seiler bidevind opp mot startmerket, kan du i prinsippet loffe helt opp til vindøyet for å forsvare din posisjon mot lo båt, før starten har gått. Er der ikke plass på innsiden av startbøyen, må båter som prøver å snike seg inn, baute og seile en liten runde for å komme tilbake til startlinjen.  Det er altså lovlig å presse en båt over linjen eller på utsiden av merket dersom den forsøker å krangle seg til en posisjon nær styrbord startmerke uten at den seiler bidevind. Men den må få plass til å komme seg unna. 

Å komme slørende nedover for styrbords halser mot styrbord startmerke og runde rundt i det starskuddet går, er svært risikabelt. Båter som prøver seg på en slik Grosshandlerstart kan lett bli presset over linjen på utsiden av startmerket av båter som seiler bidevind opp mot merket.

Full fart i fri vind nær linjen er idealet for starten Full fart i fri vind
Det er uheldig å foreta manøvere i sekundene før start. I en jibb eller en baut mister båten fart. Denne farten er det behov for når startlinjen skal passeres sammen med mange andre båter. I et tett startfelt er det lett å bli "overkjørt" av større båter i starten. Har en først mistet farten, er det tungt å komme opp i fart igjen dersom det er mange lo-båter som skaper vindskygge. 

Prioriter "fri vind" fremfor høyt på linjen. En båt som har romslig plass rundt seg i starten, kan velge kurs og trimme seil på egne premisser. Det lønner seg nesten alltid. 

Ved distanseseilas er gjerne starten et mindre kritisk konkurranse-element. Det hender at slike starter går i medvind. Da vil de fleste gjøre spinnakeren klar slik at den kan heises straks etter startskuddet. Noen heiser spinnakeren før start. Formålet er å gå over start-linjen med full spinnaker. Dette er risikabelt. Uventede situasjoner kan oppstå med behov for manøvrering. Dette kan bli vanskelig å håndtere etter at spinnakeren er satt. 

Startprosedyren
Den vanlige startprosedyren med flagg og lydsignal følger av kappseilingsreglene og er slik:

Startklasseflagget vil vanligvis være en bokstav som arrangøren har valgt for å angi startklasse. Se etter i seilingsbestemmelsene. Som klarsignalflagg brukes vanligvis flagget for bokstaven P.

Noen flagg som ofte blir brukt ved starten, er vist i figuren nedenfor. Det rødt-hvit stripete flagget markerer at starten er utsatt. Videre vises flagget for P. Ande klarsignalflagg kan alternativt brukes, de signaliserer i så fall hva straffen er for å tjuvstarte. De to flaggene for tilbakekalling ved tjuvstart gjelder hvis en eller fler båter må starte på nytt, alternativt at hele starten må foretas på nytt for alle båtene.

Det er alltid signal gitt med flagg som er avgjørende, for eksempel om startskuddet ikke kan høres.  
Alle signalflaggene er vist på de første sidene i Kappseilingsreglene. De generelle bestemmelser for starten er gitt i Kappseilingsreglene §§ 26 og 27. 

Tjuvstart
Dersom en eller flere båter krysser startlinjen før start, vil startbåten signalisere dette med flagg. En tjuvstartende båt skal returnere og starte på nytt, eller ta en straff som gitt i bestemmelsene. Arrangøren kan angi tjuvstartede båter med melding på VHF. Men slike meldinger på radio er alltid uoffisielle, i den forstand at det er båtenes eget ansvar å vite om de har tjuvstartet.

Dersom mange båter tjuvstarter og situasjonen er uoversiktlig, kan arrangøren kalle alle båtene tilbake for en ny start ("generell tilbakekalling"). Signaler om dette blir gitt med flagg, ofte støttet av melding på VHF. Ulike flagg kan brukes som klarsignal, de signaliserer hvilken straff tjuvstart medfører.  Dette er nærmere beskrevet i kappseilingsreglene.

 SGP